mandag 12. mars 2012
Dialekt
Dialekt
1. Den tradisjonelle definisjonen på en dialekt er en variasjon i et språk. Et språk snakkes i ulike geografiske varianter. Alt fra slang til standardspråk.
2. Nei, det er det ikke. Alle har en liten form for dialekt, men det nærmeste vi kommer bokmålsspråket er vårt øst-norske språk.
3. Som du ser på bildet under er de fire hovedgruppene på dialekter i Norge, nordnorsk i gult, vestlandsk i oransje, trøndersk i mørkeblått og turkis er østlandsk.
4. Landskapet vårt har lange avstander og fjell gjør det vanskelig for folk å ha kontakt. Dermed begynte folk å snakke sitt egent språk.
1. Den tradisjonelle definisjonen på en dialekt er en variasjon i et språk. Et språk snakkes i ulike geografiske varianter. Alt fra slang til standardspråk.
2. Nei, det er det ikke. Alle har en liten form for dialekt, men det nærmeste vi kommer bokmålsspråket er vårt øst-norske språk.
3. Som du ser på bildet under er de fire hovedgruppene på dialekter i Norge, nordnorsk i gult, vestlandsk i oransje, trøndersk i mørkeblått og turkis er østlandsk.
4. Landskapet vårt har lange avstander og fjell gjør det vanskelig for folk å ha kontakt. Dermed begynte folk å snakke sitt egent språk.
tirsdag 13. desember 2011
Mine tanker i Norges hovedstad . Jippikajei .. ish??
Mine tanker i Norges hovedstad
Så sitter jeg her, omringet av store bygninger i kalde oslo. På en benk som sikkert vil gi meg blærekatarr resten av jula. Det småpipler ned regn på bladene over meg, og videre ned på asfalten som allerede er fylt med tyggegummi. Rett foran meg står Stortinget. Alle mursteinene som er perfekt plassert og danner en av de mektigste bygningene i tigerstaden. Tenk så mange murstein som måtte til. Ser man nøye etter kan det kjennes ut som hele bygget kommer stormene mot deg, men det er jo fysisk umulig. Det eneste som kan ta deg er de som holder til inni bygget. Turister fra fjern og nær tar bilder foran Stortinget. Folk med bra kameraer, dårlig kameraer. Folk med brunt hår, svart hår og blondt hår. Noen har også store øyne, men de fleste har smale. Hvordan er det egentlig mulig å se så mye gjennom de øynene? Hele verden vil komme og se på de perfekt plasserte mursteinene som danner dette bygget.
I bakgrunnen hører man musikken fra alle butikkene rundt om i Oslos gater. Man kan nesten høre hvordan butikk det er utfra musikken. Det burde ikke hete pop, rock og tekno. Her i oslo burde det bli hetende “Kappahlpop”, “carlingsrock” og “Hennes og Maurjazz”.
Mot meg fra VG-bygget til venstre kommer det en sliten mann, tydelig preget av nattens dårlige vær. Han ser kald ut der han går med grått Humlesnurrskjegg, en skitten Arsenallue og en jakke, sikkert fra OL i 94. Han trasker med tunge skritt forbi meg og man kan kjenne en eim av urenhet, alkohol og røyk. Under armen har han et =osloblad. Et blad som selges av narkomane. Bladet koster 50 og selgeren for 25 kroner. Bra at de gjør en jobb istedenfor å tigge tenkte jeg når jeg så =oslobladet. Uten å blande meg lar jeg han gå rolig forbi, vell vitende om at han egentlig hadde trengt min hjelp.
Et blått lys stjeler plutselig alles oppmerksomhet. Eller hvertfall oppmerksomheten til alle turistene og de som vanligvis bare tar seg 1-2 turer til oslo i året. Lyden av sirener kommer nærmere og nærmere og overdøver all form for lyd. Til og med Kappahlpopen blir borte i de massive sirenene. Når først politibilen hadde passert, forsvant lyden fortere enn musefeller klapper sammen, og vips var alt som normalt igjen. Menneskesnakk, trikkepip og Kappahlpoppen. Jeg ser på klokka. Atten minutter og trettifire sekunder siden jeg satt meg ned. Er det mulig å få blærekatarr på den korte tiden? Hvis ingen hadde klart det før, var det hvertfall en som hadde klart det nå, tenkte jeg. Jeg ser ned igjen, men denne gangen på alle de nedtråkka tyggisklysene. Det må ha ligget minst fem tusen klyser der, og tenk at hver tyggis koster to kroner. Det er hele ti tusen kroner nedtråkka på et lite område foran bygningen med de perfekt plasserte mursteinene. Æsj, de har jo faktisk en gang vært inni munnen til en drøss med mennesker, sikker fra alle verdens land. Nå skal jeg begynne å vaske skoa mine hver gang jeg kommer hjem, og spesielt når jeg kommer hjem fra Oslo.
Bare man setter seg ned, alene på en benk i tigerstaden, i drøyt tjue minutter kommer alt for mange tanker susende opp i hodet. Jeg tror ikke det er bra jeg, å tenke så mange tanker. En bondegutt fra utkanten av Tønsberg skal ikke tenke så mye. Derfor gir jeg meg nå. Tjue minutter i Oslo blir som et helt liv på Barkåker. Stress er det også på Barkåker, det skjer bare over flere år!
Så sitter jeg her, omringet av store bygninger i kalde oslo. På en benk som sikkert vil gi meg blærekatarr resten av jula. Det småpipler ned regn på bladene over meg, og videre ned på asfalten som allerede er fylt med tyggegummi. Rett foran meg står Stortinget. Alle mursteinene som er perfekt plassert og danner en av de mektigste bygningene i tigerstaden. Tenk så mange murstein som måtte til. Ser man nøye etter kan det kjennes ut som hele bygget kommer stormene mot deg, men det er jo fysisk umulig. Det eneste som kan ta deg er de som holder til inni bygget. Turister fra fjern og nær tar bilder foran Stortinget. Folk med bra kameraer, dårlig kameraer. Folk med brunt hår, svart hår og blondt hår. Noen har også store øyne, men de fleste har smale. Hvordan er det egentlig mulig å se så mye gjennom de øynene? Hele verden vil komme og se på de perfekt plasserte mursteinene som danner dette bygget.
I bakgrunnen hører man musikken fra alle butikkene rundt om i Oslos gater. Man kan nesten høre hvordan butikk det er utfra musikken. Det burde ikke hete pop, rock og tekno. Her i oslo burde det bli hetende “Kappahlpop”, “carlingsrock” og “Hennes og Maurjazz”.
Mot meg fra VG-bygget til venstre kommer det en sliten mann, tydelig preget av nattens dårlige vær. Han ser kald ut der han går med grått Humlesnurrskjegg, en skitten Arsenallue og en jakke, sikkert fra OL i 94. Han trasker med tunge skritt forbi meg og man kan kjenne en eim av urenhet, alkohol og røyk. Under armen har han et =osloblad. Et blad som selges av narkomane. Bladet koster 50 og selgeren for 25 kroner. Bra at de gjør en jobb istedenfor å tigge tenkte jeg når jeg så =oslobladet. Uten å blande meg lar jeg han gå rolig forbi, vell vitende om at han egentlig hadde trengt min hjelp.
Et blått lys stjeler plutselig alles oppmerksomhet. Eller hvertfall oppmerksomheten til alle turistene og de som vanligvis bare tar seg 1-2 turer til oslo i året. Lyden av sirener kommer nærmere og nærmere og overdøver all form for lyd. Til og med Kappahlpopen blir borte i de massive sirenene. Når først politibilen hadde passert, forsvant lyden fortere enn musefeller klapper sammen, og vips var alt som normalt igjen. Menneskesnakk, trikkepip og Kappahlpoppen. Jeg ser på klokka. Atten minutter og trettifire sekunder siden jeg satt meg ned. Er det mulig å få blærekatarr på den korte tiden? Hvis ingen hadde klart det før, var det hvertfall en som hadde klart det nå, tenkte jeg. Jeg ser ned igjen, men denne gangen på alle de nedtråkka tyggisklysene. Det må ha ligget minst fem tusen klyser der, og tenk at hver tyggis koster to kroner. Det er hele ti tusen kroner nedtråkka på et lite område foran bygningen med de perfekt plasserte mursteinene. Æsj, de har jo faktisk en gang vært inni munnen til en drøss med mennesker, sikker fra alle verdens land. Nå skal jeg begynne å vaske skoa mine hver gang jeg kommer hjem, og spesielt når jeg kommer hjem fra Oslo.
Bare man setter seg ned, alene på en benk i tigerstaden, i drøyt tjue minutter kommer alt for mange tanker susende opp i hodet. Jeg tror ikke det er bra jeg, å tenke så mange tanker. En bondegutt fra utkanten av Tønsberg skal ikke tenke så mye. Derfor gir jeg meg nå. Tjue minutter i Oslo blir som et helt liv på Barkåker. Stress er det også på Barkåker, det skjer bare over flere år!
tirsdag 6. desember 2011
Det moderne prosjekt, modernisme og moderne ;)
Det moderne prosjekt
For ca 400 år siden begynte folk å tenke anderledes og betegnelsen på den samfunnsutviklingen som har vært dominerende de siste 400 årene, kan vi kalle for "DET MODERNE PROSJEKT".
De tre ordene frihet, fornuft og fremskritt er sentrale ord i denne perioden.
Det var en mann ved navnet Francis Bacon som virkelig satt i gang dette på 1600-tallet, da han sa at "kunnskap er makt". Prosjektet har vært siden da preget av optimisme og moderne tekning, og den industrielle revolusjon har vært medvirkende til dette.
Modernisme
Den bygger på den kunstneriske og litterære perioden modernismen. Som forventet så likner modernismen mye på det moderneprosjekt, eller det henger sammen. Modernismen handler om konsekvensene av "fremskrittet", som er et av ordene i det moderne prosjektet.
Moderne
Moderne blir beskerevet som ordet nylig. det beskriver noe nytt og noe som er under utvikling.det kan ha mange sammenhenger som i kunstnernes verden, i litteratær og i samfunnet.
det moderne prosjektet beskriver på en måte hvordan verden burde være, mens modernismen beskriver hhvordan verden faktisk er. det er en forskjell. ellers er det mye likheter mellom de tre ordene.
For ca 400 år siden begynte folk å tenke anderledes og betegnelsen på den samfunnsutviklingen som har vært dominerende de siste 400 årene, kan vi kalle for "DET MODERNE PROSJEKT".
De tre ordene frihet, fornuft og fremskritt er sentrale ord i denne perioden.
Det var en mann ved navnet Francis Bacon som virkelig satt i gang dette på 1600-tallet, da han sa at "kunnskap er makt". Prosjektet har vært siden da preget av optimisme og moderne tekning, og den industrielle revolusjon har vært medvirkende til dette.
Modernisme
Den bygger på den kunstneriske og litterære perioden modernismen. Som forventet så likner modernismen mye på det moderneprosjekt, eller det henger sammen. Modernismen handler om konsekvensene av "fremskrittet", som er et av ordene i det moderne prosjektet.
Moderne
Moderne blir beskerevet som ordet nylig. det beskriver noe nytt og noe som er under utvikling.det kan ha mange sammenhenger som i kunstnernes verden, i litteratær og i samfunnet.
det moderne prosjektet beskriver på en måte hvordan verden burde være, mens modernismen beskriver hhvordan verden faktisk er. det er en forskjell. ellers er det mye likheter mellom de tre ordene.
torsdag 1. desember 2011
Telegrafisten- Handlingsreferat
Telegrafisten - Knut Hamsun (Svermere)
Svermere handler om Ove Rolandsen som er en telegrafist fra nord. Handlingen har mange morsomme karakterer, og det skjer flere humoristiske hendelser blant andre litt uheldige situasjoner i romanen som også er gjort til adaptasjon.
Hovedpersonene er som sagt Ove Rolandsen og en pen jente ved navnet Elise Mack. Han er en form for alkoholiker og hun er datter av nessekongen Mack av Rosengaard.
Ove Rolandsen er veldig glad i kvinner og damene er også glad i han, men høyst elsker han Elise som er Macks datter. Han klarer nesten å vinne henne, men når hun skal til Rolandsen en sen kveld finner hun han i seng med en annen kvinne. Han er først i filmen, forlovet med Marie von Loos men etter mye utroskap drar hun fra han med en postbåt.
Mack av Rosengaard eier en limfabrikk som alle damene i bygdesamfunnet jobber på. Han har en del penger, men plutselig finner Ove Rolandsen opp et bedre lim. Han har ikke penger og det koster 400 riksdaler å sende det til Tyskland for inspeksjon. Han for tilbake resultatet og de vil kjøpe limet hans for 1000 riksdaler. Men Rolandsen er lur og slår seg til slutt sammen med Mack. I slutten av filmen feirer de kompaniets suksess, men Elise ser ut til å gå tapt for Rolandsen.
Han går ut, kaster slipset vannet, men da kommer plutselig Elise ut , de begynner å kline og blir sammen .
Man ser mange trekk av nyromantikken som Knut Hamsun er kjent for.
Svermere handler om Ove Rolandsen som er en telegrafist fra nord. Handlingen har mange morsomme karakterer, og det skjer flere humoristiske hendelser blant andre litt uheldige situasjoner i romanen som også er gjort til adaptasjon.
Hovedpersonene er som sagt Ove Rolandsen og en pen jente ved navnet Elise Mack. Han er en form for alkoholiker og hun er datter av nessekongen Mack av Rosengaard.
Ove Rolandsen er veldig glad i kvinner og damene er også glad i han, men høyst elsker han Elise som er Macks datter. Han klarer nesten å vinne henne, men når hun skal til Rolandsen en sen kveld finner hun han i seng med en annen kvinne. Han er først i filmen, forlovet med Marie von Loos men etter mye utroskap drar hun fra han med en postbåt.
Mack av Rosengaard eier en limfabrikk som alle damene i bygdesamfunnet jobber på. Han har en del penger, men plutselig finner Ove Rolandsen opp et bedre lim. Han har ikke penger og det koster 400 riksdaler å sende det til Tyskland for inspeksjon. Han for tilbake resultatet og de vil kjøpe limet hans for 1000 riksdaler. Men Rolandsen er lur og slår seg til slutt sammen med Mack. I slutten av filmen feirer de kompaniets suksess, men Elise ser ut til å gå tapt for Rolandsen.
Han går ut, kaster slipset vannet, men da kommer plutselig Elise ut , de begynner å kline og blir sammen .
Man ser mange trekk av nyromantikken som Knut Hamsun er kjent for.
Knut Hamsun
Knut Hamsun
4. august 1859 kom Knut Hamsun til verden. Da het han Knut Pedersen, men skiftet senere navn til Hamsun. Han var en norsk forfatter. han sies å være 20. århundrets mest innflytelsesrike forfatter og særlig i utviklingen av den moderne roman. Han hadde gode tanker om Tyskland, hadde et rikt språk og kunne noen ganger oppfattes som urimelig, usaklig og grov.
Han døde 92 år gammel, 19 februar 1952.
4. august 1859 kom Knut Hamsun til verden. Da het han Knut Pedersen, men skiftet senere navn til Hamsun. Han var en norsk forfatter. han sies å være 20. århundrets mest innflytelsesrike forfatter og særlig i utviklingen av den moderne roman. Han hadde gode tanker om Tyskland, hadde et rikt språk og kunne noen ganger oppfattes som urimelig, usaklig og grov.
Han døde 92 år gammel, 19 februar 1952.
tirsdag 18. oktober 2011
Analyse av Obstfelders "Jeg ser"
Oppgaver til “Jeg ser”
Oppgave 1.
Svar: Hvite, gråblå, blodige, høye, smilende, lutende, underlig.
Dette er adjektiv som går igjen i diktet, det setter helt klart en stemning og i det første diktet får jeg en litt mørk og dyster stemning. Det siste diktet bruker litt mer gøyale adjektiv og man får en mer lystig stemning.
Oppgave 2.
Vi ser en likhet i at vi ser hva begge ser. Det starter også veldig dystert, mens det siste diktet tørr jeg å påstå er litt mer lyst.
Ulikhetene er at Obstfelder skriver om en som allerede er ute, mens Lars Lillo Stenberg skriver om en som er inne, men som går ut. Jeg ser, er et dikt hvor personen i diktet ser andre mennesker. “Hjernen er alene” handler om en som er alene.
Oppgave 3.
Det hele starter med at han ser fint vært, med sol og himmel. Men så kommer de gråblå skyer og skaper dårlig vær. Regnet begynner å komme og de gråblå skyene samler seg å blir tunge. I diktet skjer det altså et værskifte, fra bra til dårlig.
Han er kommet til feilklode. Mennesker som er blide selv om det er dårlig vær.
Oppgave 4.
Versene går i linjer på 3-2-1, 3-2-1, 3-1-3. Dette ser man klart i diktet. Han gir en fornemmelse av stemning og rytme i diktet hans. Han setter møte mellom kvinner og menn opp mot hverandre.
Oppgave 5.
Obstfelder gir naturen en betydning, og mennesker en betydning i diktet. Og her skildrer også Obstfelder det delikate fantasiliv. Dette er typiske tegn på nyromantikken og tre argumenter.
Oppgave 1.
Svar: Hvite, gråblå, blodige, høye, smilende, lutende, underlig.
Dette er adjektiv som går igjen i diktet, det setter helt klart en stemning og i det første diktet får jeg en litt mørk og dyster stemning. Det siste diktet bruker litt mer gøyale adjektiv og man får en mer lystig stemning.
Oppgave 2.
Vi ser en likhet i at vi ser hva begge ser. Det starter også veldig dystert, mens det siste diktet tørr jeg å påstå er litt mer lyst.
Ulikhetene er at Obstfelder skriver om en som allerede er ute, mens Lars Lillo Stenberg skriver om en som er inne, men som går ut. Jeg ser, er et dikt hvor personen i diktet ser andre mennesker. “Hjernen er alene” handler om en som er alene.
Oppgave 3.
Det hele starter med at han ser fint vært, med sol og himmel. Men så kommer de gråblå skyer og skaper dårlig vær. Regnet begynner å komme og de gråblå skyene samler seg å blir tunge. I diktet skjer det altså et værskifte, fra bra til dårlig.
Han er kommet til feilklode. Mennesker som er blide selv om det er dårlig vær.
Oppgave 4.
Versene går i linjer på 3-2-1, 3-2-1, 3-1-3. Dette ser man klart i diktet. Han gir en fornemmelse av stemning og rytme i diktet hans. Han setter møte mellom kvinner og menn opp mot hverandre.
Oppgave 5.
Obstfelder gir naturen en betydning, og mennesker en betydning i diktet. Og her skildrer også Obstfelder det delikate fantasiliv. Dette er typiske tegn på nyromantikken og tre argumenter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
