Analyse av Obstfelders "Jeg ser"

Oppgaver til “Jeg ser”
Oppgave 1.
Svar: Hvite, gråblå, blodige, høye, smilende, lutende, underlig.
Dette er adjektiv som går igjen i diktet, det setter helt klart en stemning og i det første diktet får jeg en litt mørk og dyster stemning. Det siste diktet bruker litt mer gøyale adjektiv og man får en mer lystig stemning.
Oppgave 2.
Vi ser en likhet i at vi ser hva begge ser. Det starter også veldig dystert, mens det siste diktet tørr jeg å påstå er litt mer lyst.
Ulikhetene er at Obstfelder skriver om en som allerede er ute, mens Lars Lillo Stenberg skriver om en som er inne, men som går ut. Jeg ser, er et dikt hvor personen i diktet ser andre mennesker. “Hjernen er alene” handler om en som er alene.
Oppgave 3.
Det hele starter med at han ser fint vært, med sol og himmel. Men så kommer de gråblå skyer og skaper dårlig vær. Regnet begynner å komme og de gråblå skyene samler seg å blir tunge. I diktet skjer det altså et værskifte, fra bra til dårlig.
Han er kommet til feilklode. Mennesker som er blide selv om det er dårlig vær.
Oppgave 4.
Versene går i linjer på 3-2-1, 3-2-1, 3-1-3. Dette ser man klart i diktet. Han gir en fornemmelse av stemning og rytme i diktet hans. Han setter møte mellom kvinner og menn opp mot hverandre.
Oppgave 5.
Obstfelder gir naturen en betydning, og mennesker en betydning i diktet. Og her skildrer også Obstfelder det delikate fantasiliv. Dette er typiske tegn på nyromantikken og tre argumenter.